Museet i den ene enden av røret og verden i den andre

De som leser dette trenger ikke å frelses på bruk av sosiale medier , men alle kan ha godt av å tenke igjennom hvorfor man velger dette fremfor andre kanaler og bruke dette som lobbyvirksomhet i eget hus. Det som skiller sosiale medier fra andre medier er nettopp at de er sosiale: Museet i den ene enden av røret og verden i den andre.

Jeg har tre poenger:

  1. Du må mene det
  2. Sosiale medier er ikke gratis
  3. Slipp til publikum

1) Du må mene det på alvor. 

Hvis museet utgir seg for å være sosialt så må det også være sosialt. Hvis man skal bruke sosiale medier må man derfor ønske å være sosiale og gå inn i dialog. Helt klart er det mange som først starter å bruke sosiale medier og så finner ut at man må være sosiale for å få det til. MEN, det er mange som kun har kanaler uten å bruke dem. Når man er på sosiale medier må viljen til dialog være der ganske raskt. Når man tegner en konto i et eller annet sosialt medium går du med på den uskrevne kontrakten: «Jeg vil være i dialog!» Brukere av sosiale medier bruker mediene til dialog daglig – hva skjer når de møter et museum som ikke holder løftet sitt om å være i dialog? Dialogen må være forankret i ledelsen – og hos mellomledere såfremt som hos andre kolleger. I tillegg hjelper det at du er den ildsjelen som trykker litt ekstra på.

Dei hadde snudd, nei vrengt, innsida på institusjonen ut.  Dei såg at auka satsing på Internett og sosiale media også drog fleire til utstillingane i musea. Gunnar Urtegaard, Kulturrådet i Nye pengar, gamle prioriteringar

2. Sosiale medier er ikke gratis.

På MuseumNext ble jeg presentert for gjenåningen av kunstutstillingen El Greco på Museum Kunstpalast. De kalte foredraget «Low Budget Digital Marketing». Jeg ble i utgangspunktet ganske provosert over utsagnet og tenkte at det kanskje var en tanke ironisk. Alle som jobber med sosiale medier vet at arbeidstiden som legges i å planlegge og gjennomføre vet at kostnadene som fører med seg dette hverken er gratis eller lavbudsjett. Men over til prosjektet.

Kunstmuseet ønsket et medvirkningsprosjekt gjennom sosiale medier. De utlyste 12 deltakerplasser til en konkurranse. De 12 som skulle bli deltakere skulle bli faddere for en kunstverk og promotere det gjennom en Facebook-side som de selv skulle være administratorer for. Stor suksess, mange ville delta. Folk fra alle samfunnslag og kulturlag, kjendiser, alder og kjønn ville være med å gjøre en jobb. Mange stoppet ikke ved Facbook-sider, men dedikerte egne facebooksider, brukte twitter og opprettet blogger. De fikk være med å møte sitt maleri, gjerne i konserveringssammenheng, filmet og la filmer på YouTube. Den som fikk flest likes fikk en flytur og hotellopphold i varmere strøk. Ganske allright – et prosjekt som virkelig bør etterfølges! (noe de fra Museum Kunstpalas også oppfordrer til)

Så sies det fra Museum Kunstpalas at det ble brukt under 1000 Euro for å få det hele til, helt fantastisk rett og slett. Kall meg gjerne skeptisk, men det tror jeg ikke på når regner inn alt. Her tenker jeg igjen på arbeidstiden. Den er ganske viktig å regne inn i slike prosjekter. Arbeidstid for lobbyvirksomhet innad på museet: «Jo, det gjør vi, nei det er ikke skummelt å la brukerene slippe til» og arbeidstid for å følge opp alle disse 12.

3. Slipp til publikum.

 Ja,  nå håper jeg du enten er helt enig med meg (eller skikkelig uenig slik at det blir en heftig dialog i kommentarfeltet). Slipp til publikum ja. Hvordan da? og på hva? Holder det ikke med at de trykker like og kommenterer her og der? Skal vi la de slippe til ytterligere?

Det handlar rett og slett om å opna kulturinstitusjonane og sleppa til større mangfald, fleire stemmer, andre perspektiv og nye gjester. Ikkje atomfysikk, altså. Men det krev mot, humor og rausheit. Åshild Andrea Brekke, Kulturrådet Inkludering for dummies

Raushet ja. Er ditt museum raust? Når tok dere brukerne på høring eller i å lage materiale? Museumfolk vet tross alt best, det er da en grunn til at man har studert så lenge som man har gjort og får den lønna man får. Og dét er godt! Museumsfolk er dyktige, men de sitter ikke på alle stemmene og det er det det handler om. Flere stemmer for å gi et større bilde, for å lære om andre, men også lære om seg selv.

Oppskrift på hvordan få til dette?

Litt cash og litt guts! Christine H. Ellefsen, da: Museumssenteret i Hordaland, nå: Universitetsmuseet i Tromsø.

Køyr debatt!

Advertisements

3 tanker på “Museet i den ene enden av røret og verden i den andre”

  1. «Kall meg gjerne skeptisk, men det tror jeg ikke på når regner inn alt.» Jo da, arbeid koster. Men det koster vel minst like mye med en tradisjonell museumsutstilling som denne veldig smarte måten å aktivisere samlingene på? Ansatte koster, uansett om de jobber med montre eller nett.
    Men for mange museer er det ikke så enkelt som å si at man skal ha dialog. (hva man nå mener med det begrepet…) Kompetansen, innsikten, kunnskapen ved mange museer er ikke bygd opp med tanke på den enorme endringen i folks bruk av nettet som arena på så mange områder. Ny utdanning vil på sikt endre ting, i mellomtida finner vi på smarte prosjekter med innkjøpte smartinger. Og etterutdanning, intern opplæring, ikke minst for ledere/mellomledere.

    1. Ansatte koster helt klart om de jobber på nett eller med montre – helt sant. Men nett blir gjerne en på toppen av alt det andre-oppgave.

      Med dialog mener jeg at man tar med folk utenfor museet på gehør. Det kan være alt fra tilbakemeldinger på håndverkstreff til kommentarer på facebook. Man bør også ta innover seg hva som sies.

      Helt enig med deg: Gjør rom for smarte prosjekter og kompetansehevning!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s