Mange museer blogger, men hvorfor blogger egentlig museer? Er det kun for å komme i dialog med publikum?
Jeg har det siste året prøvd å få et overblikk over blogger som handler om museer og formidling. Mange av bloggene jeg har funnet skrives av museer. Jeg har selv også prøvd meg som blogger for en institusjon da jeg jobbet for Nobels Fredssenter. Museumsbloggen er en uklar sjanger, for hva er egentlig formålet med en blogg? Jeg er nysgjerrig på hva museene tenker.
Jeg har kommet på syv forskjellige grunner et museum kan ha for å starte en blogg.
- For å komme i dialog med publikum
- For å dokumentere viktige hendelser på museet (arkiv)
- For å informere om museets aktiviteter (nyhetskanal)
- For å formidle museets faglige innhold (nettutstilling)
- For å gjøre museet mer personlig (vise frem ansatte og la publikum komme inn bak kulissene)
- For å delta i en offentlige debatter
- For å diskutere museumsfaglige spørsmål
Er dialogen viktigst?
Jeg har inntrykk av at det er det første punktet, å komme i dialog med publikum, som oftest ligger til grunn for museumsblogger, og som er det kriteriet museumsblogger blir bedømt på. Men er kommentarer fra publikum egentlig motivasjonen for de museumsbloggene som finnes?
Når jeg går igjennom de museumsbloggene jeg har oppdaget, er det sjeldent innholdet faktisk oppfordrer til dialog. Å fortelle om hva museet gjør, inviterer ikke automatisk til samtale. Stort sett er det kun det tekniske mediet «blogg» som tilrettelegger til dialog ved å ha en kommentarfunksjon. Men jeg er heller ikke sikker på om samtale alltid skal og bør være målet for en museumsblogg. For hva skal man egentlig snakke om?
Jeg har prøvd å kategorisere noen av de museumsbloggene jeg kjenner til. De har faktisk alle en ganske tydelig profil, men ingen får noe særlig med kommentarer.
- Berger museum: dokumentasjon
- Oslo museum: debatt
- Sunnmøre museum (har mange blogger, her er tre av dem): dokumentasjon, dokumentasjon og nyheter, formidling.
- Nobels fredssenter: bak kulissene
- Holmestrand museum: nyheter og dialog
- Norsk luftfartsmuseum: litt av hvert
- Munch-museet: formidling og bak kulissene
Enten må museene endre innholdet i innleggene sine, eller så må man kanskje vurdere museumsblogger på andre kriterier enn antall kommentarer. Dere som har startet blogger for museer, hva var deres motivasjon? Og hvordan vurderer dere om bloggen er en suksess?
Ballrommet 
Bra innlegg!
Siden jeg har startet en del museumsblogger de siste årene så skal jeg svare for meg selv.
1) men hvorfor blogger egentlig museer? Er det kun for å komme i dialog med publikum?
Dette er faktisk litt ulikt:
Holmestrand museum: Målgruppen er folk i Holmestrand og utflyttere. Mangel på nettside, formidling av små drypp, tips og arrangementer online. Skape mer interesse hos publikum. Dialog er alltid kjekt og det åpnes for det, men ikke hovedmålet (med unntak av et par konkurranser)
SosialtMuseum: Målgruppe er museumsansatte som jobber med nye medier. En måte å dokumentere emner en setter seg inn i og videreformidle til egen institusjon og andre museer. Her var nok ønsket om dialog høyere enn det som ble.
Kunnskap og forteljing: Målgruppe er de som var med i prosjektet, fire i leder gruppen, syv i prosjektgruppen, 45 studenter og 6 ansatte på UiB og X antall informanter innenfor de frivillige på tekniske og industrielle kulturminner i Bergen. Dette var ment som informasjon ut, ikke aktiv på å få dialog, men åpnet for det hvis noen ønsket.
Kultur- og naturreise: (ikke museumsblogg, men prosjektblogg): Målgruppe: ansatte fra de fire direktoratene som eier prosjektet sammen med innvolverte institutsjoner og organisasjoner OG ansatte her og der som arbeider med lignene problemstillinger.
2) Er dialogen viktigst?
Ja og nei. Det spørs helt på bloggen, men det er en drivkraft.
3) Men er kommentarer fra publikum egentlig motivasjonen for de museumsbloggene som finnes?
Motivasjonen, som har vært lik for alle bloggene jeg har startet, har vært å dele av egen kunnskap og nyervervet kunnskap til de som finner det nyttig. God nettstatistikk er klart en motivasjon for skrive videre. Ellers så er kommentarer god motivasjon: «takk for fint innlegg» er kjekt å få, men ekstra stas er det når noen svarer på blogginnlegget ditt enten i kommentarfeltet eller et annet sted på nettet.
4) For hva skal man egentlig snakke om?
Det må jo henge litt sammen med hva man gjør tenker jeg. Fikk en forespørsel fra Norsk reiselivsmuseum i Balestrand, Sogn og Fjordane og ga tilbakemelding på hva jeg tror er lurt for de å blogge om: Bak kullisene på museet og om tips til faktiske reiser. Hva bør man ha med seg på tur, postkort osv.
I Holmestrand har noen startet en facebookgruppe som heter Holmestrand før og nå hvor det deles bilder fra før og nå. Hauger med kommentarer. Museet burde kanskje hive seg inn å delta der ved å lenke opp bilder til egen blogg?
5) Og hvordan vurderer dere om bloggen er en suksess?
Det er helt forskjellig. Vi måler i antall innlegg som blir skrevet fra alle i prosjektet. Vi måler på de som leser innlegg og på kommentarer. Men her er det viktig å være realistiske. Kultur- og naturreise måler med wordpress sine instrument og ligger på 100-200 daglig. Jeg er mest fornøyd når det er 200+, men innser at vi ikke kan ha 900 (som er vår beste dag) hver mnd.
Bra svar! Hvilke prosjekter er du mest fornøyd med?
Hm, det er et vanskelig svar fordi de er på forskjellig arenaer og til forskjellig bruk. Det jeg ivrer for akkurat nå er nok KNreise 🙂 Men dette er jo et prosjekt jeg jobber med 100% med. I sommer har det dabbet av og jeg tenker ut strategier for å gjøre det bedre en første halvdel av 2012. Ellers så liker jeg å småpusle med Holmestrand museum når tiden tillater. SosMed er noe jeg alltid vender tilbake til for å sjekke, mens Kunnskap og forteljing er vel den som ligger mest død for meg akkurat nuh.
Du da? Flere blogger enn magiske?
Nei, det holder med én foreløpig. I hvertfall når det er bonusarbeid. Prøvde i vår å blogge jevnlig for weunite.dk også, men har ikke klart å følge opp. Mest fordi jeg ikke følte jeg hadde nok gode ideer til temaer å skrive om. Men å skrive gjesteinnlegg for andre er fint, men å være ansvarlig for at en blogg lever, det krever endel oppmerksomhet.
hei – og takk for en spennende blogg, og takk til Marit K for interessant svar.
Jeg har begynt å følge med på museumsbloggene som en (noe sen) deltakelse på sosiale medier, og målet har vært å få mer innsikt i den faglige utviklingen til norske museer. Spesielt synes jeg twitter er et sted hvor museumsfaglige utviklingstendenser er tilgjengelige. Dette har gitt spennende faglige innspill både til prosjektutvikling og forskning. Til tider er forventningene høyere enn det som foreligger på bloggene, men jeg tror muligens dette vil utvikle seg mer etter hvert som vi blir mer hjemmevante.
Som stipendiat på universitetsmuseet i Tromsø er jeg en av bloggerne på museumsstipendiatene på http://www.forskning.no/blog/museumstip/ Her er det forskningsformidling som står i sentrum, både forskningsprosesser, forskningshverdag – og resultater hvor bloggen, sammen med hele forskning.no, fungerer som et kjempearkiv for forskningskunnskap. Det er sjelden tilbakemeldinger, kommentarer i feltene, men det er mye besøk og mye lesing av eldre artikler. Jeg setter selv stor pris på alle fagartiklene som spres via alle sosiale medier.
Jeg tenker derfor at museenes blogger – som et alternativ av flere – også kan fungere som kunnskapsbaser for ulike felt; arkiv, samlingsforvaltning, sosialemedier, formidling osv. Jeg vil derfor oppfordre til å bruke både blogger og andre sosiale medier til faglig utvikling. Takk til dere som har startet prosessen.
Hva er vår motivasjon for å blogge og hvordan evalueres bloggen?
Bloggen er en mulighet til å kommentere politiske saker. Til å vise ekspertise innenfor våre fagfelter og samtidig kommunisere internt. Teste nye ideer og være et supplement til mer statiske nettsider. Kort fortalt: Forklare hvorfor vi gjør det vi gjør.
Vi evaluerer etter om vi klarer å skape debatt, deling og interesse. Hva får vi igjen internt, gjennom skrive- og leseprosesser? Bloggen http://www.oslomuseum.wordpress.com har levd i tolv måneder, og selv om vi mener at innholdet er bra, så er det lite respons.
Dersom vi står i internettskogen og roper for oss selv, kan vi like godt gjøre noe annet?
Hej, tack för ett bra inlägg med viktiga frågor. Vi på Nordiska museet har prövat bloggformen i liten skala och planerar en större blogg senare i år. Om dina punkter:
> For å komme i dialog med publikum: Det är svårt att skapa dialog på bloggar, även om man skapar ett innehåll som uppmanar till dialog. Möjligen som en del av en större dialog. Bloggen är ju en del av museets totala webbnärvara, och sociala medie-kanaler, vilka alla utgör ett ekosystem.
> For å dokumentere viktige hendelser på museet (arkiv): Fördelen med bloggformen är att det är lättare att publicera information som dels är riktad mot en snävare målgrupp och dels inte passar in i museiwebbplatsens informationsstruktur.
> For å informere om museets aktiviteter (nyhetskanal): Ja absolut. Ju fler kanaler vi kan förmedla genom desto lättare är det att få ut budskapet. Det ersätter alltså inte nyhetsflödet på hemsidan.
> For å formidle museets faglige innhold (nettutstilling): Plattformen WordPress, som är ett bloggverktyg från början, kan mycket väl användas för en mer matig och innehållsrik presentation i form av webbutställning, kopplat till exempel till en befintlig fysisk utställning.
> For å gjøre museet mer personlig (vise frem ansatte og la publikum komme inn bak kulissene): Absolut. Vi vill också visa en mer personlig sida på vår kommande nya webbplats (lanseras vid årsskiftet), men bloggen ger möjlighet till att ligga steget före. Kanske är detta inte ett argument för bloggen i framtiden, eftersom museiwebbar kommer att ge denna möjlighet.
> For å delta i en offentlige debatter: Bloggen kan definitivt ge möjlighet att svara på aktuella händelser och debatter, men som sagt själva debatten kommer inte att försiggå på bloggen.
> For å diskutere museumsfaglige spørsmål: Ja, men man bör vara tydlig och särskilja innehållet. Inte göra en blogg för \”alla\” utan alltid vara medveten om vem man skriver för.
Ytterligare skäl, som jag tror andra också nämnt, är att vi vill introducera sociala medier i organisationen, öka innehållsproduktionen, och bygga upp just det ekosystem av kanaler vi behöver för att kommunicera vår verksamhet. Vi är inte där än, det tar lång tid, men genom varje insats lär vi oss något nytt och kan utvärdera för att kunna ta nästa strategiska steg.
Takk for gode kommentarer! Kajsa, du får komme tilbake og skrive om erfaringene når dere utvider bloggen. Hva er grunnen til at dere ønsker å satse mer på blogging?