Kan vi måle om nettsiden er en suksess?

Hvordan vet vi om vi har lykkes med vår nettside? Skal vi stole på vår egen vurderingsevne, eller finnes det noen måter å måle suksess på nettsiden på?

Jeg tenker at to viktige suksesskriterier må være at brukeren finner nettsiden og at sidene er brukervennlige – at brukeren finner det han er ute etter. Vi kan prøve å finne ut hva brukeren er interessert i og om han er fornøyd:

  • Webstatistikk
    Via et statistikkverktøy (for eksempel Google Analytics) kan vi lese av hvilke sider som er mest populære. Dette kan gi oss en god indikator på hva brukeren er interessert i.  Vi kan også følge med på hvilke søkeord som genererer treff på våre sider.
    Men statistikk kan også være tvetydig. For eksempel får vi jo bare målt hvordan brukeren opplever siden slik vi har satt den opp. Vi får jo ikke vite hva han synes mangler, hva han ikke finner.
  • Direkte henvendelser fra publikum
    Ved å føre statistikk over hva publikum spør om pr. telefon og e-post, kan vi finne ut hva brukeren er interessert i. Her kan vi også avdekke hva vi mangler eller har glemt på nettsidene. Hvis for eksempel 90 % av henvendelsene gjelder spørsmål om menyen i kafeen, forteller det oss at den burde legges godt synlig, selv om en selv ikke synes det er riktig.
  • Spørreundersøkelser
    En enkel spørreundersøkelse på nettsiden kan også gi svar på hva brukeren er interessert i. Her kan vi også avdekke hva vi mangler eller har glemt på nettsidene ved å spørre om hva brukeren lette etter og ikke fant/hva han savner på sidene.
  • Brukerundersøkelser
    En brukerundersøkelse kan vi gjøre selv eller vi kan hyre firma for å utføre den for oss. Få tak i ca 5-6 representative brukere (for eksempel gjester i museet). Lag noen enkle oppgaver som brukeren skal løse via nettsiden din. La brukeren tenke høyt. Du ser om han finner frem eller ikke. Dette gir deg raskt en indikasjon på hvor brukervennlige sidene egentlig er.
  • Ekspertevaluering
    Få et seriøst firma til å utføre en faglig gjennomgang av nettsiden. De jobber med dette hele tiden, har erfaring fra flere nettsteder og er faglig oppdatert på det siste av forskning og trender.
  • Søkemotoroptimalisering (SEO)
    Ingen av tiltakene over hjelper dersom ingen finner siden din! Sørg for at nettsiden din kommer høyt opp ved søk i søkemotorer (Google). Det finnes mange måter å gjøre dette på, men det viktigste du kan gjøre er å passe på at nettsiden faktisk inneholder ordene brukeren vil skrive inn i søkemotorene for å finne deg.

Og så! Når vi har fått kontroll på alle punktene over, betyr det da at vi har lykkes og kan si at nettsiden er en suksess?

Til syvende og sist bør nettsiden fremme kunnskap og interesse for de historiene som museet formidler og samtidig generere flere besøk til museet. Kanskje først da kan nettsiden regnes som en skikkelig suksess?

8 tanker om “Kan vi måle om nettsiden er en suksess?”

  1. Hvorfor er (og for å sitere Christine Ellefsen på begreper) kjøttgjesten mer verdt enn nettgjesten? Hvorfor er det ikke et mål å få kjøttgjesten til å bli nettgjest på samme måte som omvendt? Og hvorfor er det ikke greit at gjester operer på ulike arena? Hva er målgruppen på nettsiden contra de fysiske besøksavdelingene?

    Hilsen en som synes nettsider og deres besøk bør ha likestilt verdi med fysisk sted og kjøttgjester.

  2. Jeg er helt enig i utgangspunktet ditt, Marit – nettsidene bør/skal ikke ha som eneste mål å fasilitere besøk i det fysiske museet. Kanskje heller ikke som øverste mål.

    Samtidig er det vanskelig å sidestille besøk på nettsider med fysisk besøk, all den tid nettsidene _faktisk_ lages først og fremst for å fasilitere besøk. Jf diskusjonen på FB om hvordan man skal måle suksess digitalt: Om økt besøk er målet, bør man måle suksess ut fra om sida lykkes med å bidra til det.

    Nettopp derfor mener jeg, som diskutert relativt inngående, at museers nettsteder (og andre digitale plattformer) ikke kan måle suksess etter fastgitte parametre – fordi de må knyttes til øvrige mål.

    Jeg mener selv at nettsatsingen på generelt grunnlag bør forankres i alle museets formål, og at en må legge en nettstrategi som (om mulig) integrerer nettbruken både i innsamling, formidling, forvaltning og forskning.

    Om man for eksempel satser på formidling på nett, så vil en faktor som tid brukt på sida være vesentlig. (Personlig synes jeg også graden av brukernes input til nettjenestene være relevant, men det avhenger vel også av hvilket formidlingsperspektiv man antar.)

    Dette er nok tanker som det er lett å si seg enig i, men all den tid vi har knappe ressurser til nett, og museers «suksess» fortsatt i stor grad blir målt i antall besøkende (og ikke overdrevent fokus på kvalitet på utstillinger/formidlingssatsninger, for eksempel.), så skal det litt til før organisasjonene vrir hodene sine raskt nok (etter min oppfatning) i retning nett, sammenlignet med offline aktivitet og satsing.

    Sånn sett er det veldig bra at Kulturrådet etterspør målingparametere. Bekymringen er bare at slik måling fører til ensretting av «satsingen», og at arbeidet vil bære preg av overfladiskhet for å oppfylle forventninger, heller enn målretta satsing som tar opp i seg hvert enkelt museums muligheter.

  3. Gode spørsmål og synspunkter her som gir en interessant debatt! Jeg har tenkt mye på dette, og et endelig svar er det vanskelig å se, derfor har jeg avsluttet med et spørsmål (som svar på spørsmålet jeg åpnet med!). Kanskje vi må tenker på hva er det viktigste målet for museer generelt? Er det å ta vare på og formidle historien? Og på hvilket arena når vi best frem med dette? Nett- eller «kjøttbesøk»?

  4. Dette er en interessant diskssion, som jeg bare vil give to korte indspark til. Jeg er meget enig i bemærkningerne omkring nødvendigheden af at opsætte målepunkter – herunder forskellige parametre for forskellige typer af sider. Men de to parametre jeg ville fremhæve er:

    1) Opfylder websiten egentlig punkter/intentioner i museets overordnede mission?

    2) Får websiten tilfredsstilende trafik fra relevante henvisningssteder og en tilfredsstillede andel af de websøgninger, der indeholder søgeord, som er relevante for museets område (emnemæsigt, geografisk, etc.)

    Men derudover tror jeg ligesom Magne, at man skal være varsom med at opsætte for «ensrettede» succeskriterer. Et godt udgangspunkt er, at Content is King 🙂

  5. Er ikke helt enig i at websiden skal oppfylle museets overordnede mål. Web er litt spesielt. Vi kan kanskje finne en balanse mellom brukerens- og våre egne interesser – det vi som museum ønsker å ”vise frem” i hht til overordnede mål. Faktum med web er at vi kan produsere så mange sider og stoff vi bare orker, men det er bortkastet tid og arbeid dersom ingen gidder å se på det. Boken «Webkommunikasjon» av Nina Furu (Anbefales!) tar grundig for seg dette med «push- og pull», dvs at på web nytter det ikke å «pushe» noe på folk, de velger det de selv vil. Jeg mener vi må lage sidene ut ifra hva brukeren er interessert i (det er det jeg har prøvd å beskrive måter for å finne ut av i innlegget mitt).

    Men jeg er enig i at å finne et endelig «suksesskriterie» for nettsidene er vanskelig, men jeg mener at et såkalt punkt 1 (og 2) må være: at brukeren finner det han er ute etter og er fornøyd.

    1. Tak for en god blog, som jeg først lige er blevet opmærksom på!
      @Linda Furre: Jeg er helt enig i dit fokus på værdiskabelse hos brugeren, men jeg ser det ikke som en modsætning til Charlotte S.H. Jensens pointering af, at formålet skal stemme overens med museets vision. Hjemmesiden kan ikke opfylde alles behov til alle tider. De brugerbehov, der er i overensstemmelse med museets vision, er dem, hjemmesiden skal understøtte. For eksempel om brugeren skal aktiveres til deltagelse eller det er blot åbningstider, entrépriser og adresse, som skal være tilgængelige på hjemmesiden. Pull-push kan så hjælpe til at luge ud i hvilken viden og særligt hvordan den viden skal præsenteres – men stadig ikke uden at afstemme med missionen.

Legg igjen en kommentar